Beskriv hvordan øyet er bygget opp. Legg spesiell vekt på å beskrive hvordan retina kan registrere stimulering.

Skrevet av: Andreas Ellingsen

Øyets anatomi. Først vil jeg gi en kort forklaring av øyets komponenter før jeg så går dypere inn på hvordan retina transduserer signaler videre til hjernen.

Hornhinnen er gjennomsiktig og slipper lys gjennom ved den synlige delen av øyet. Resten av øyet er dekket av et hvitt membran kalt sclera som betyr hardt. Bak hornhinnen noe som kalles aquaeous humour som er wateryfluid. Denne vesken inneholder næringsstoffer til hornhinnen, grunnen til at vesken gjør dette istede for blodårer er at blodårer ville limitert vårt synsfelt. Etter det
har vi iris som består av muskler som bestemmer hvor mye lys som kan komme inn til retina. Bak iris ligger linsen som sammen med horhinnen hjelper å fokusere bildet bak til retina. Horhinnens størrelse er fastsatt, mens linsen kan tilpasse seg slik at vi kan se både på lang avstand og på kort, dette kalles akkumodasjon. En annen artig fakta om linsen er at den avgir et bilde som er oppned og feil vei I forhold til høyre venstre, men vår persepsjon er vant til dette og snur bildet rett vei.

Retina er plassen hvor lyset treffer, dette er faktisk den eneste delen av CNS som er synlig uten inngrep. I retina har vi to typer forskjellige reseptorer som blir stimulert av forskjellige stimuli. Cones blir stimulert av lyssterke stimuli, mens rods mer hjelper oss å se I mørke situasjoner. Det er derfor cones som bestemmer vårt fargesyn, vi har tre forskjellige cones. Dette er grunnlaget for Young og Hermholtz teorier om trichromati. Disse tappene reagerer på forskjellige bølgelengder av lys hvor kort står til blå/lilla og medium til grønn og lange bølgelengder til gul. Men vanligvis bruker vi som regel å beskrive tappene som rød , grønn og blå. En artig fakta her er at bare to av tappene kommer av X kromosomet, mens den blå tappen kommer av kromosom 7. Derfor vil menn oftere være dichromatiske enn kvinner når det er feil på X kromosomet, men begge kjønn ha like stor sannsynlighet for feil på kromosom 7 som ikke er kjønnsbasert. I midten av retina ligger vår base for tappene , fovea som det heter er plassen hvor vår fokusering er og det er mest bare tapper tilstede. Tilsammen har vi ca 6 millioner tapper og 125 millioner staver I retina.

For å sende signaler til hjernen må retina ha en måte å transdusere signalene videre på. Dette gjøres ved at hver tappe/stav har en type fotopigment. Når en bølgelengde av lys treffer øyet vil den reagere med å splitte seg om bølgelengden er den rette (blå splittes f.eks ved 420nm). Dette stimulerer photoreseptorene I retina som sender singalet videre til bipolare celler som ofte mottar signaler fra flere fotoreseptorer. Bipolare celler sender så videre signalet til ganglionceller som så sender signalet videre til hjernen. Fotoresptorene ligger lengst bak I retina noe som da betyr at ganglionceller og bipolare celler må være gjennomsiktige, bak fotoresptorene ligger choroid som gir retina næring. Choroid er påvirket av melanin slik at den er mørk, dette betyr at lys ikke reflekteres og stimulerer fotopigmenter den ikke skulle.

Hvordan ser vi så farger? En forskjell på fargesyn og malingsfarger er at jo flere flere farger det er i fargesynet, jo lysere blir det, mens motsatt med maling. Hvis vi tar utgangspunktet i trichromatien med rød, grønn og blå kan vi se hvordan fanger blir persiperte. Fotoreseptorer har muligheten til å stimulere eller inhibere bipolare celler ganglionceller. Alt etter hvordan fotoreseptorer stimulerer eller inhiberer vil vi persipere farger. En fotoreseptorer som reagerer til røde tapper vil stimulere ganglionceller kraftigere ved at fotoner ved røds bølgelende treffer reseptorene. Blir ganglioncellen stimulert kraftigere vil den sende signal om at vi ser noe rødt. Samtidig er reseptorer for grønne tapper i samme synapse med ganglion cellen. Om vi skal persipere grønn vil ganglioncellen bli inhibert av fotoreseptoren. Dette er hvorfor vi ikke kan se grønn/rød, pga det er det samme systemet som enten stimuleres kraftigere eller inhiberes som sier ifra hvilken farge det er. Det samme gjelder for blå/gul. Inhiberes den blå fotoreseptoren vil vi persipere blå, mens stimuleres den vil vi persipere gul.