Sult og metthet.

Skrevet av: Andreas Ellingsen

Sult og metthet(satiety).

For mennesker og dyr er ikke sult bare en fysiologisk reaksjon, ofte kan vi kjenne at vi er sulten i tiden når man vanligvis spiser middag, men etter en stund vil dette gå over. Det er lett å tenke seg til at å lære seg faste tider man skal bli sulten eller andre stimuli for at man snart skal inntas vil være adaptive. Om vi ikke lærte dette ville ikke kroppen kunne vende seg til når man kan forvente mat, eller forvente mat når man ikke får tilgang. F.eks vil det for en hund å produsere spytt være bortkastet om hunden ikke fikk mat, mao. Bortkastet energi.

Det fysiologiske aspektet av sult er litt anderledes. Cannon fåreslo først at sult kom av hvordan mavesekkens vegger presser mot hverandre ved mangel av substanser i mavesekken. Dette kan vi imdlertidig avskrive ettersom en person som får forjent mavensekken pga. Kreft eller mavesår enda viser tegn til å bli sulten. Når vi lagrer energi i kroppen lagrer vi glukose og fett syrer. Disse har forskjellige lager og bruksområder. Mye av glukosen vi får i oss blir brukt av hjernen og muskler, mens noe blir lagret i leveren som glykogen, dette er kortidslageret vårt for energi. Fett syrer og andre næringsstoffer blir derimot tatt opp av adipose væv som gjør næringen om til triglycerider, dette er vårt langtidslager. Slikt adipose væv finnes over hele ca. kroppen. Forskjellen på en overvektig person og en normalvektig person vil være hvor mye triglycerider en overvektig person har lagret i sitt adipose væv. Når man våkner om morgenene er ofte mavesekken vår tomme, og langtidslageret vårt jobber for å holde glukose nivået normalt. Dette gjør den ved å gjøre triglyceridene over til glycerol som igjen blir om til glukose så hjernen vår ikke får energimangel. Vi kan si at kroppen har et høvelig feilsikkert system så lenge det er nok triglycerider i det adipose vævet, vil vi kunne overleve lengre på det enn av mangel på f.eks veske. Det har blitt forsket på å finne ut hvorfor man blir sulten, man har funnet ut hva som registrerer glukose, men enda leter vi etter hvor fett syrer blir registrert. Glukose nivået blir målt av leveren som sier ifra om det er nok eller ikke. Mayer som kom med hypotesen om glukose nivået bestemmer sult kalte denne detektoren for glukostat. Ideen her var at glukostaten registrerte mangel av glukose og utløste en sultreaksjon i organismen.

Satiety, å bli mett har også en fysiologisk og psykologisk side. Jeg vil ta opp den psykologiske siden kort og heller fokusere på det fysiologiske mer.

Ved at man spiser vil man bli mett, men det er funnet ut ved forskning at mat som har forskjellig smak, størrelse, form, farge osv. Kan gjøre at vi spiser mer. Dette kalles for sensory-specific satiety(sss). Dette er viktig for mennesker, for forskjellig mat vil kunne gi forskjellig næringsstoffer.

Så over til den fysiologiske. Metthet virker ikke som sult å være bestemt av nivåer av glukose i blodomløpet, men heller hvorvidt mavesekken blir fylt opp. Problemet for et menneske med om det var glukosen som skulle bestemme at vi ble mett, kunne vi overspise oss og ta inn mer mat enn man kunne klare. Det ville også muligens vært vanskelig for dyr/organismer å skjønne sammenhengen mellom det å spise og å bli mett. Det tar ca. 30 minutter ifra man spiser før systemet klarer å ta opp næringsstoffer. Det er gjort forsøk på hvor presis maven er i å bestemme hvor mye som skal bli spist, Davis & Cambell lot rotter spise seg mette, de fjernet så en del av innholdet ifra mavesekken, de målte så hvor mye rottene ville velge å spise. Rottene spiste da akkurat like mye som var blitt fjernet av mavesekken. En annen ting er at vi også ser ut til å ha reseptorer for hvor mye næringsstoffer det er i maten. Deutsch injekterte melk i en gruppe rotter og vann i en annen, han lot de så spise så mye mat de ville, rottene med vann spiste da mer mat enn rottene som hadde fått melk. Det var ingen måte for dem å vite hva som hadde skjedd, og det må derfor være resptorer i maven som kan bestemme hva slags næringsstoffer rottene har bruk for. Hadde de melk i seg var mindre mat kanskje nok næring for dem.